Endelig!
Brothers & Sisters har i flere uker lidd under stillestående dramaturgi og karakterutfoldelse på akkord med seg selv – i alle fall i forhold til hva vi er vant til å få servert av dette stjernegalleriet av skuespillere. Kanskje Sally Fields Golden Globe og Screen Actors Guild Award skapte latmannstakter hos manusforfatterne?
Uansett – gjengen er tilbake, og det med så mye fyrverkeri bare nyttårsaften kan matche, for i dobbeltepisoden (“Troubled Waters”, episode 16, sesong 3) jeg nettopp så på Apple TV leveres kvalitetsdrama på løpende bånd:
24 timer siden
- Nora er på sykehuset der et familiemedlem blir gjenopplivet. Ansiktet og kroppsspråket hennes avslører frykt, smerte, fortvilelse og hjelpeløshet. Hvem som ligger på sykesenga får vi ikke vite.
Nåtid
- Nora annonserer under familiemiddagen, der alle selvfølgelig er til stede, at hun har møtt Ryan, Williams ukjente sønn, og at han er invitert på middag. Barna nærmest slåss med blikkene om å være mest opprørt.
- Holly får bekreftet at Tommy har spilt skittent bak ryggen hennes, og hun frykter nå at stillingen som leder for Ojai Foods snart er historie. Men de som kjenner Holly, som for øvrig har et snev av Angela Channing over seg (de er som natt og dag av utseende, men forkjærligheten for kombinasjonen vin, forretninger og kompromissløshet er påfallende) vet at hun stort sett ler sist – og best.
- Kitty og Robert er i ferd med å bli foreldre når Trish (biologisk mor) hastes til sykehuset to uker før termin. Overlever hun fødselen? Er barnet i god behold? Prioriterer Robert fødselen fremfor en viktig politisk kunngjøring? De siste episodene har tross stillstand lagt premissene for at noe i relasjonen mellom Kitty og Robert skal kulminere med noe dramatisk. Men hva?
Denne dobbeltepisoden har alt. Den har tett kameraføring og kjapp klipping mellom scener som en etter en overgår hverandre i intensitet og spenningsnivå. Hva skjer med barnet? Rekker Robert fødselen? Hvem må gjenopplives? Må Holly tømme kontoret, eller tar hun innersvingen på Tommy? Og musikken er sober, men likevel sterk nok til å gradvis øke hjerteslagene.
For de som vurderer å si farvel til familien Walker fordi det har vært tamt i det siste: ikke gjør det. Denne opplevelsen var vel verdt ventingen. Jeg gleder meg allerede til neste mandag.
