- Har det skjedd dere noe? spør mamma når jeg ringer for å fortelle henne at vi befinner hos i den norske ambassadør-residensen i Dar Es Salaam i Tanzania.
- Nei, nei, det har det ikke. Vi valgte å vente en dag i Dar før vi drar videre til Moshi, beroliger jeg.
- Det var godt å høre, sier hun og puster lettet ut.
Da er det vel kanskje vanlig å ta inn på hotell, tenker kanskje du? Ja, egentlig, men når mannen din er kollega med den norske ambassadørens kone, kan man være så heldig å bli tilbudt luksuriøs overnatting på norsk jord i Afrika.
Og beroligende deilig var det faktisk, for det første møtet med Afrika ble ikke som forventet.
Trafikken står bom stille. Pendlere til fots tar seg tilsynelatende raskere inn til sentrum av Dar Es Salaam enn overfylte dala-dalaer (små busser), skranglete biler og vinglete taxier. Lufta står også bom stille. Ikke så mye som et vindkast til å tørke det piplende svettelaget som dekker et slitent og flytrøtt ansikt.
Eksemplarisk service inklusive gratis drikkevarer på British Airways-flighten fra London til Dar gjør vondt nå. Taxisjåføren vår ser urolig på klokka. Bussen til Moshi går om en halvtime og vi er allerede sent ute. Barn med triste ansikt kommer bort til taxien og ber om penger. Eller mat. Vi forsøker å ikke la det affisere oss. Jeg stirrer rett i nakkestøtten foran meg og kjenner at jeg blir affisert.
På bussterminalen i Dar Es Salaam
Omsider ruller vi inn på bussterminalen. Etter lange, uforståelige diskusjoner mellom taxisjåføren vår og diverse tilbydere av busstjenester, blir vi tatt med inn på et område på størrelse med minst to fotballbaner. Dar Express (det “trygge busselskapet”) forlot like godt bussterminalen en time før rutetida, for bussen var full, og vi må derfor utforske alternative måter å komme oss videre på. Grus, gjørme, diverse bodutsalg, matlukter, diesel, brent gummi, høylydte bussjåfører hvis hovedoppgave er å fylle alle setene i sine repektive, nedslitte fremkomstmidler. Min 185 centimeter lange kropp og mine 85 kilo blir dyttet inn i en buss.
- We take you to Moshi for 20 000 (ca 100 kroner), roper en mann med hes stemme.
- No thanks, sier jeg tvert, presser meg ut av bussen og begynner å gå hardt og målbevisst mot taxien.
- How much you pay? Tell me price, ropes det etter meg fra alle kanter.
- Aldri i livet om jeg sitter sju timer i den bussen, sier jeg til mannen min.
Taxisjåføren ringer sine kontakter på den norske ambassaden og gir telefonen til mannen min. Han snakker med sin kollega som sier at hun har bedt taxisjåføren om å kjøre oss til ambassadørresidensen.
En port åpner seg og plutselig befinner vi oss på norsk jord. Vi hilses av et klassisk portrett av Kong Harald og Dronning Sonja. Kaldt vann og Cola Light smaker godt. Jeans og ullgenser erstattes med lett skjorte, shorts og sandaler. Mer passende til 32 grader og over 90 prosent luftfuktighet.
Bussplanene kastes i søpla, og vi takker ja til ambassadørfruens tilbud om å fikse flybilletter med Precision Air fra Dar Es Salaam til Kilimanjaro (ca 40 km fra Moshi) neste morgen.
(NOTIS: Når vi returnerer til Dar en uke senere, blir vi fortalt at det har vært to dødsulykker med buss på strekningen Dar-Moshi mens vi har vært borte.)
Les flere historier fra Den store Afrika-reisen:
Det første møtet med dyrene i Tarangire
Den norske ambassadørboligen i Dar Es Salaam
Ombordstigning Precision Airs flight fra Dar Es Salaam til Kilimanjaro
Tilbaketråkk: Den store Afrika-reisen: Tarangire nasjonalpark « Ordpressa
Tilbaketråkk: Den store Afrika-reisen: Overnatting på Ol Mesera « Ordpressa
Tilbaketråkk: Den store Afrika-reisen: I telt på Serengeti « Ordpressa