Tarangire er tilbakelagt, og det norske reisefølget (undertegnede, ektemannen, Tove og Ragnhild) ankommer safariens første overnattingssted, Ol Mesera (baobab-tre på masaispråket)
Denne lille perlen ligger idyllisk til mellom Ngorongoro, Lake Manyara og Lake Natron, med utsikt over Selela-dalen. Hvis du er heldig kan du skimte åskammene i Ngorongori i det fjerne.
Den tilbaketrukne beliggenheten midt i villmarken og det faktum at det kun er fire telthytter (murgulv og treforskaling som er trukket med tykk, solid teltduk) på hele området, gjør at de som søker stillhet og nærhet til naturen ikke blir skuffet.
-
Urørt landskap.
Ved et lite skrivebord sitter eier og daglig leder Barbara Lavrich-Winani og skriver på laptopen sin. Mobiltelefonen hennes er koblet til maskinen for at hun skal få internettilgang. Midt ute i bushen.
- Er det ikke ensomt og skummelt å være her ute helt alene blant alle de ville dyrene? spør jeg den vennlige dama som opprinnelig kommer fra Slovakia, men har bodd i Afrika i over 40 år.
- Nei, dette er helt fantastisk, og jeg er faktisk mer redd for mennesker enn dyr, sier hun med et smil om munnen.
Hun forklarer at hun får beskyttelse av den lokale Masai-befolkningen, dersom hun skulle få ubudne gjester.
- Gjennom at jeg har lagt inn vann på hytteområdet, har jeg også supplert nabolandsbyen med vann, og Masaiene vet å passe på de som passer på dem, forteller hun, før hun signaliserer til de tre masaiguttene som jobber for henne at de skal hjelpe nordmennene med bagasjen.
Vi er positivt overrasket over de flotte telthyttene, og benytter anledningen til å dusje og bruke vannklosettet før vår innleide kokk Happy serverer tre-retters middag under de to store baobab-trærne.
Måltidet er smakfullt og perfeksjoneres ved at vertinnen Barbara drar frem et par kalde øl og en flaske rødvin fra kjøkkenet.
Neste morgen skryter vi av at komfortable senger og stillhet ga dyp, god søvn. Jeg ble imidlertid liggende våken ganske lenge, fascinert av hyeneskrikene utenfor hytta. Samtidig tenkte jeg på hvordan det skulle bli å ligge i ordentlig telt, midt på Serengeti – uten gjerder, uten bevæpnede vakter, med ville dyr rett utenfor teltduken.
Les mer fra Den store Afrika-reisen:
Det første møtet med Afrika ble ikke som forventet
Det første møtet med dyrene i Tarangire
På vei til telthytta på Ol Mesera i Tanzania
Tilbaketråkk: Den store Afrika-reisen: Tarangire nasjonalpark « Ordpressa
Tilbaketråkk: Den store Afrika-reisen: Bussturen som ble til ambassadebesøk « Ordpressa
Tilbaketråkk: Den store Afrika-reisen: I telt på Serengeti « Ordpressa